Jeg går nå siste året på videregående, det merkes både på kroppen og på sinnet, for å være ærlig gleder jeg meg til å bli ferdig med alt, å kunne legge det bak meg; men hvor skal jeg gå, hvor leder veien hen..?
Det er så rart, jeg er snart ferdig med 13 år på skole, jeg er russ, myndig… voksen? Det føles ikke sånn. Likevel står jeg forran et veikryss, hvilken retning jeg velger å gå i kommer til å avgjøre hvordan mitt liv ser ut om fem, ti, tretti år! En linje av DC-Talk comes to mind: “What if I stumble, what if I fall?” Hva som kan skje dersom jeg driter meg ut og velger feil vei vil jeg egentlig ikke tenke på… men hvordan være sikker på at jeg går rett vei?
Mine erfaringer med rådgivere er at de ikke alltid lever opp til navnet, i stedet for råd sitter en kanskje igjen med svar som, “ja, det er greit,” “okay..” eller dersom du er heldig: “kravet for deeet studiet er…” As if I didn’t know? 
Dersom jeg noen gang blir rådgiver så tror jeg at jeg slutter, ellers hadde jeg rivet av meg skjorta og flashet med “SR” skrevet på mer eller mindre formfast, heldekkende tights-sak i freeeshe farger; Superrådgiver, that would be me!
Humans are truly erred, det inkluderer også rådgivere! Alle utenom SR. Dessverre er han ikke å finne bak et skrivebord, han har dessverre ikke navneskilt, og den største skuffelsen: den stramme heldekkende drakta, med de freshe fargene og SR på brystet finnes ikke heller… der slutter derimot det negative med det. Du finner ingen tomme svar på ting du allerede visste, han går aldri i møter og matpauser, den låste døren eksisterer ikke, du har han tilgjengelig uansett hvor du går uavhengig av timelisten! Slitsomt å ha en person hengende rundt deg hele veien? For å være ærlig hadde jeg blitt litt lei av å ha rådgiveren på Tryggheim hengende rundt meg hele tiden, no offense… 
Men hva med vennene dine? Foreldrene dine, broren din… hadde du blitt lei deg viss de hadde hatt lyst til å tilbringe tid sammen med deg? Til å hjelpe deg, trøste deg eller bare ha kontakt? Du vet, SR eksisterer, han er vennen din, han er faren din, han erbroren din.. Han er din Gud og Herren din, han ELSKER deg!
Tomme ord tenker du kanskje? Vet du hva, du tar feil. Livssituasjoner har blitt endret og fornyet på grunn av GUD, venner av meg har ikke sett håp en dag, etter bønn og tillit til Gud har ting løst seg.. helbredelse og mirakler skjer! For min egen del har JESUS fått meg gjennom nesten et et år med depresjon… til slutt fjernet, jeg kan leve igjen! Halleluja! Hosianna Jesus!
STOL på ham, elsk ham lik han ELSKER deg! Bønn er ikke tomme ord, bibelen inneholder ingen tomme løfter! Gud ser deg, og elsker det han ser!
aanjon