Her e innlegge:

Jente
16 eller 17 år gammel
Asia
1970-årene

De kommunistiske soldatene hadde oppdaget den illegale bibelgruppen deres. Mens pastoren leste fra Bibelen, brøt menn med geværer seg plutselig inn i hjemmet deres og skremte livet av de troende som var samlet i tilbedelse. Kommunistene ropte ut fornærmelser, og truet med å drepe de kristne. Den overordnede offiseren pekte med geværet sitt mot pastorens hode. “Gi med Bibelen din,” befalte han. Pastoren slapp motvillig fra seg Bibelen, sin dyrebare eiendel. Med en hånlig grimase kastet vakten Guds ord på gulvet foran føttene sine. Han stirret på den lille forsamlingen. “Vi skal la dere gå,” gryntet han, “men først må dere spytte på denne løgnboken. Densom nekter, blir skutt.” De troende hadde ikke annet valg enn å adlyde offiserens ordre. En soldat pekte med geværet sitt på en av dem. “Du først.” Mannen reiste seg langsomt og knelte ned foran Bibelen. Motvillig spyttet han på den, mens han ba: “Far vær så snill å tilgi meg.” Han reiste seg og gikk mot døren. Soldatene gikk til siden og lot ham gå. “OK, nå er det din tur!” sa soldaten, og nikket mot en kvinne som sto foran. Hun var oppløst i tårer, og klarte nesten ikke å gjøre det soldaten befalte. Hun spyttet bare litt, men det var nok. Hun fikk også lov til å gå. En ung pike kom stille frem. Overveldet av sin kjærlighet til Herren, knelte hun ned og tok opp Bibelen. Hun tørket av den med kjolen sin. “Hva er det de har gjort med Ordet ditt? Jeg ber deg, tilgi dem,” ba hun. Den kommunistiske soldaten satte pistolen sin mot hodet hennes. Så fyrte han av.

Orginalinnlegg: http://saraolsen.bloggbyen.com/hennes-siste-bønn/

Følte ikkje de va muligt å sitta igjen me et par tanka itte å ha lest de der.. så ufatteligt sterkt! Ke hadde eg eller du gjort i en sånn situasjon? Hadde me fornekta Gud, fornekta vår frelser? Har tiligare skreve om forfølgelse, (les: http://aanestad.wordpress.com/2009/06/13/gao-zhisheng/ ) men tenke me någe øve de? Me sitte i vår lille bunkers ved navn Norge og har de egentle ganske triveligt. Vårt lille trygge samfunn der dar ei flotte store dør te å gå ut og inn av, goe sofa’a, goe mad og varme senge. Einaste skåre i gleden e et bittelite vindu der dar av og te komme någen pinna for å skada åsse… De fleste kvistane bomme, av dei som treffe så e de e sånn småplokk me har vendt oss te liksom, kvistane sprette av oss på en måte, no big deal. Viss dar av og te e någen som treffe litt hardare så har me kvarandre, og dar e alltid någen me et plaster eller to.

I et aent land, ikkje nødvendigvis så langt vekke e tingå ganske så anderledes. Ingen bombesikker bunkers me flott møblement, ikkje någen så lage mat, eller for den sags skyld går ut i all åpenhet for å handla ingrediensa. Stå’å e sånn at bunkersen e bytta ut me et lite skur som te tross for et ønske om å bygga ut, så går de ikkje! Te tross for et ønske om å henga opp et skilt eller et kors for å visa at her e Guds ringe hus på jord, så kan de ikkje! Blir folk klar øve kem de fylle e de i fare, seie de någe på gatå, e de i fare, til og me ingrediensane for åndelig mat e forbytt i enkelte land. Bibelen blir betrakta som farlig! Kvistane som blir kasta på oss e bytta ut me bly..

Bly som treffe…

Hadde me klart å levd ut vår tro dersom me ikkje hadde hatt de så såre enkelt som me har de? Ka om våre situasjona hadde blitt bytta om? I enkelte land ber de om at me må få oppleva mer forfølgelse! Uten motstand blir me slappe, lunkne, og te slutt e de egentle ikkje mulig å skilla kristne fra ikkje-kristne, e de sånn me vil ver? Kristne bare me ord men ikkje i handling?

Bare en tankevekker.

Takke Sara Olsen for at hu la ut historien! =) Sjekk bloggen hennas på http://saraolsen.bloggbyen.com

De e en sang som eg klare å relatera te ganske sterkt, og som eg håpe eg klare å fatta eller i de heila tatt stola på! Ikkje de at eg ikkje jørr de, eg stole på en måte på de, men eg klare ikkje fatta de.. klare ikkje å tro at eg e frelst fra mine utallige synder, klare bare å håpa..

Eg vil så gjerne je alt mitt, heila live mitt te Jesus, eg vil, eg ber om de! Probleme e bare at de e heilt vanvittigt vanskeligt å utføra! Eg tenke stygge tanka, eg sette meg framføre andre, jørr ting eg ikkje burde, sjøl om eg ikkje vil! De komme på en måte i veien for meg og Gud, de burde ikkje ver sånn. Nå legge eg bare ut om mine tanka, de e ikkje sikker du føle de sånn, for all del, de e ikkje sikker du e kristen engang.

Viss du ikkje e de, så ska du veda at eg vett koss du tenke. Kjenne meg veldigt godt igjen faktisk, sjøl om de kanskje virke sånn. De e tross alt ikkje lenge siden eg blei frelst. Heh, på dagen seks måna og 25 daga siden, pluss minus någen tima. Sjekk: http://aanestad.wordpress.com/2009/02/03/44/ Viss du merke at du kanskje vil gi live ditt te Gud, så ikkje ver redd for å ta stege, snakk me någen, still spørsmål, kom te UL? Å bli kristen e ikkje snakk om å gi opp kunnskap om vitenskap eller evnen te å tenka som mange tilsynelatane tror! Tvert imot, du får kanskje se ting på en måte, de mesta i bibelen kan forsvarast! Å gi live te Jesus innebere heller ikkje å ikkje ha någe liv lenger, ingen fritid, no fun..! E de en forpliktelse? JA! De e de, men blir en kristen kan man gå gjennom en helliggjørelsesprosess der en innser ke som e galt i forhold te Gud, og e de et tap å gi opp diverse ting? NEI! Å merka at du har Jesus me i live ditt e en magisk følelse som ingenting kan måla seg me!:D

Desverre har de som så fint hette apologetikk eller trosforsvar forsvonne me årå, de e liksom ikkje viktigt lenger… de betyr ikkje at de ikkje går an å forsvara troå! De e faktisk ikkje så usansynligt som de virke! Please, ta kontakt me någen, eg har ikkje så peiling som andre, men viss du vil så bare fyr løs, ska prøva å svara så godt eg kan =) (Mail: aanjon @ gmail . com) Sko gjerne ha lagt ut mobilnommer for meldinga óg, men de e typisk at de blir misbrukt, orke ikkje de! ;p

Håpet over alle håp, store frelser, store frelser! Vil du leva for Han?

Anbefale forresten å komma te UL! De e årets høydepunkt, de meine eg faktisk, dar e lite aent gjennom åre som står høgare på listå, og dar e ei gronn for de! Ska du på UL? ;D

Klikk på Les Mer for å få link te den sangen og sangteksten:

Spotifylink: Impuls – Du er alt (håpet over alle håp)

Når tårer faller ned
og alt jeg ser er svart
Jeg famler rundt omkring i blinde
Da husker jeg på

(x2)

uansett omstendighet
hvor livet skulle ta meg med
på dine løfter står jeg fast

håpet over alle håp
er Jesus, du er alt jeg trenger
du er alt jeg trenger
verden og mitt liv
er i din hånd
du er alt jeg trenger
du er alt jeg trenger
(x2)

Når glede møter meg
og livet er tilfredstillende
da vil jeg rope ut
min takk og glede til deg Gud

Uansett omstendighet
Hvor livet skulle ta meg med
På dine løfter står jeg fast

Håpet over alle håp
er Jesus, du er alt jeg trenger
du er alt jeg trenger
verden og mitt liv
er i din hånd
du er alt jeg trenger
du er alt jeg trenger

Uansett omstendighet
hvor livet skulle ta meg med

på dine løfter står jeg fast
(x2)

Håpet over alle håp
er Jesus
Du er alt jeg trenger
Du er alt jeg trenger
verden og mitt liv er i din hånd
du er alt jeg trenger
du er alt jeg trenger
(x2)

Men så eg kom plutseligt øve de seinare en gang. De va vel greie nok tenkte eg, stilige riff og melodia som dar e gang i, og ikkje minst en ganske okay vokal. De va mine tanka om de itte de fira fyste sangane. Så kom eg tebake te de litt seinare, og wow, de jekk opp et lys, eg fatta de på en måte! Kor bra de e, kor bra de e!

Slenge me en link te spotify: http://open.spotify.com/artist/2qk9voo8llSGYcZ6xrBzKx

Pluss to te:

Sex on fire, lame tittel, rå sang;)

Click here to view the embedded video.

Closer

Click here to view the embedded video.

Blir bare så fantastisk gira av någe musikk! Lovsangen på UL for eksempel, uten at de sette talen i skyggen, e en stor del av opplevelsen. For en ting som lovsang virkelig kan jørr, så e de å få folk sammen, klare du se for deg alle tusen møtedeltakere i felles lovprisning te Gud? De e stort de!

Me de komme dagens første sangtips! Denne sangen e en av dei sangane eg bruke som vekkerklokka, sammen me Skin and Bones av Foo Fighters.

Frihetens konge må ver den lovsangen som eg har blitt mest gla i, rett og slett for de innehelde alt, en fantastisk tekst som treffe og en melodi som får folk me!

Click here to view the embedded video.

Den første som fikk del i Jesu frelse var en døende forbryter som ikke hadde fortjent det, og aldri kunne fortjene det.
Sent en kveld – etter at jeg hadde utøst for Gud min fortvilelse over egen svakhet og udugelighet – behaget det ham å henlede tankene mine til noen vers som jeg trodde jeg hadde god forståelse av fra før. Men forståelse er nok ikke det samme som åpenbaring. Denne kvelden gjorde den Hellige Ånd et arbeid i mitt hjerte gjennom disse ordene. Han avslørte skjulte lenker av stolthet og loviskhet, og knuste dem slik bare Han kan.
For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, forat intet kjød skal rose sig for Gud. Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!
1Kor 1:26-31

Jeg holder for tiden på å søke jobb. Jeg har skrevet en CV med alt jeg har gjort, og jeg skriver en søknad til hver arbeidsgiver hvor jeg forteller hva jeg mener å kunne gjøre for dem. Når en arbeidsgiver biter på og ansetter meg, så forventer han at jeg skal kunne gjøre det jeg har forespeilet ham i søknaden. Hvis ikke kan jeg få sparken og bli nødt til å se meg om etter ny jobb igjen.

Slik fungerer ting oss mennesker imellom, så uten å tenke over det er det lett å anta at vårt forhold til Gud er på samme måte. Når vi kommer til ham gjør vi det med en CV over våre åndelige kvalifikasjoner i hånden. Og samtidig som vi innrømmer vår synd og vår absolutte avhengighet av hans frelsesverk, så lover vi forbedring. Vi sender inn vår åndelige søknad, hvor vi forteller hva vi «kan» gjøre. Vi binder oss til hva vi mener vi kan prestere åndelig, og for å være helt sikker på å bli «ansatt» smører vi gjerne på litt ekstra også.

Feilen oppstår når vi i denne prosessen tilegner oss den oppfatningen at våre lovede prestasjoner er betingelsen for vår frelse. Ser du feilen i det jeg har beskrevet her? Omvendelse er jo bra, og vi skal ikke leve på samme måte som før etter at vi har blitt frelst. Hva kan være feil med det? Feilen oppstår når vi i denne prosessen tilegner oss den oppfatningen at våre lovede prestasjoner er betingelsen for vår frelse. Hva skjer da når vi svikter, slik mennesker uunngåelig gjør uansett hvor frelst de er? Gir Gud oss sparken når vi ikke lever opp til det vi lovte?

Denne kvelden knekte Gud denne oppfatningen i mitt liv. Gjennom disse bibelversene viste han meg at han ikke hadde frelst meg på grunn av noe, men på tross av. Guds intensjon er at vår ros skal være i Ham, ikke i hva vi er, gjør, eller mener vi har potensiale til å være og gjøre. Mitt potensiale til forbedring er verdiløst for ham. Ja verre enn det, det står til og med i veien for at han kan åpenbare sin herlighet gjennom meg. Vers 30 sier at han skal være min helliggjørelse.

Hvis jeg forbedrer meg selv, så åpenbarer jeg min egen kraft til selvforbedring, og kan rose meg av det. Om jeg derimot oppdager at jeg er fullstendig maktesløs til å forbedre meg selv, at det i meg ikke bor noe godt, og at det onde jeg ikke vil det gjør jeg, og at jeg står fullstendig maktesløs overfor syndens fristelser; ja først da kan jeg brukes til det formålet som Gud har tiltenkt meg: Å åpenbare hans herlighet. Om jeg i det øyeblikket skulle sukke i fortvilelse til Gud, og innrømme min elendige tilstand, så finnes det i Kristus et uendelig forråd av kraft til helliggjørelse. Når det faktum at en slik kraft ikke finnes i meg blir påvist, så står Gud fritt til å øse ut over meg av sin kraft uten at jeg får anledning til å rose meg selv for det. For både jeg og alle andre vet at kraften ikke kom fra meg selv.

Han planla ikke å utvelge meg fordi han så jeg ville bli en spesielt god kristen, eller hadde en unik disposisjon for å tro. Gud kalte meg og utvalgte meg, og det gjorde han vel vitende om hvem jeg var. Det sto ham fritt å ta en som var bedre egnet enn meg, men det gjorde han altså ikke. Han utvalgte meg før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå hellig og ulastelig for hans åsyn (Ef 1:4). Denne utvelgelsen kom ikke som et resultat av noen spesiell egnethet som Gud forutså i meg. Han planla ikke å utvelge meg fordi han så jeg ville bli en spesielt god kristen, eller hadde en unik disposisjon for å tro. Det vet jeg fordi ingen av disse tingene er sant om meg. Av natur er jeg en tviler, og min kjødelige disposisjon trekker meg bort fra Gud, og ikke til ham. Bibellesning og bønn er noe jeg må anstrenge meg for å få gjort, og om jeg lar tankene vandre fritt så vandrer de oftere mot urene ting enn mot dype refleksjoner på Guds herlighet.

At jeg har kommet til tro på Gud kan ikke ha skjedd på grunn av hvem jeg er av natur. Det er umulig. Det kan ene og alene ha skjedd på grunn av Guds forgodtbefinnende. Og det vi lærte fra teksten vår fra første Korinterbrev er at hans forgodtbefinnende ikke var knyttet til min egnethet, men til hans herlighet, åpenbart gjennom å frelse de uegnede. Dette formålet var det som motiverte Gud til å beseire min kjødelige natur, ved å la sin Ånd ta bolig i meg. Og denne Ånden står imot kjødet og overbeviser om synd rettferdighet og dom. Det som var umulig for kjødet – et hellig liv – det er mulig når Ånden bor i meg. Og enhver rest av urenhet har han gjort til verkende byller. Sykdommer som jeg stadig går på kne og ber om helbredelse for. Og en etter en forsvinner de – noen senere enn andre – mens jeg venter på oppfyllelsen av hans løfte om full utfrielse fra all synd når jeg ser ham som han er i Himmelen.
Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.
Luk 12:32

Kopiert fra http://www.omvendt.org/article.php?id=145

Har gått og tenkt på denne sangen litt.. en gang på jobb (eg har mp3-spelar me meg) så måtte eg faktisk bare setta meg ner, smila, følte nesten for å knela, merka at eg fekk gåsehus, og dagen som va mørke blei litt lysare!

Teksten handle om ke som ska skje når me komme hjem, hjem te himmelen og te Gud, te vår frelser, te en plass kor me ikkje lenger ska plagast! Eg får sånne aha-opplevelsa av og te, sånn mini-åpenbaringa der et slør som har hengt øve meg alt for lenge blir letta og eg kan i de minsta prøva å forestilla meg en ting. Som et hjerneteppe som i beleilig tid legge seg øve deg rett før en matteprøve eller en kapitteltest i sosiologi.. på samme måte så blir av og te sånne slør løfta viss en e i en spesiell situasjon, om de blir trigga av omgivelsane dine, om de e på et møte, viss en venn eller ei venninna seie någe eller som i dette tilfelle, me litt hjelp av musikk.

I denne situasjonen så kan du kanskje tenka deg ke de går i me tanke på sangtittelen. Eg bare stopte opp og prøvde å forestilla meg ikkje koss dar va, men min reaksjon på de faktum at itte alle årå på jordå, i en relativt ond verden, så e eg hjemma.. sammen me utallige brødre og søstre, sammen me vår Far! HAlleluja, eller ka?!

Så va de denne sangen då…

Click here to view the embedded video.

De som verkele slår meg me denne sangen, som forøvrig blir spelt av både Mercy Me, Casting Crowns og Chris Tomlin, e refrenge. Sjelden e dar en sang me et så sterkt budskap, ei så sterke tankerekka som i denne her:

Surrounded by Your glory
What will my heart feel?
Will I dance for You Jesus?
Were enough You be stand
Will I stand in Your presence?
to my knees will I fall
Will I sing “Halleluja”?
Will I be able to speak at all?
I can only imagine

Tenk ka som møte oss hjemma.. Koss komme me te å reagera? Tenk for en fantastisk følelse å bare falla på kne for frelseren! Å finna oss sjøl målløse, me tårevåte aue som bare seie de som vår munn ikkje klare få fram, et stort, men beskjedent:

“Takk!”

Så Herre, takk, for at du e oss nådige.

Takk, for at du, tross alt me jørr galt, fortsatt elske oss

Takk, for at du ikkje ga opp.

Takk for at du fant en løsning og

TAKK for at me ska få komma te deg!

Anbefale spesielt Crawl, Closer og Knocked Up ++

De ligge heilt sikkert på youtube, viss du har spotify, klikk her:
http://open.spotify.com/artist/2qk9voo8llSGYcZ6xrBzKx

Fortjene eg de eg har fått?

Åh, så absolutt ikkje, eg har brukt og tenkt på mi tro og mitt liv på en måte som ikkje på langt ner e verdig det som Jesus har gjort for meg! De e ikkje de at eg ikkje vil, de e bare de at eg ikkje klare å gjennomføra de eg vil, eg jørr andre ting som ikkje føre mot Gud, men drar meg vekk, kor søren ligge fokuse mitt? Og keffor e eg så svak?? E dar en ting eg ville gjort anderledes så e de te å verkele fatta ke Gud har gjort for meg, og faktisk leva ut mitt liv på en måte som hvertfall kan minna om et kristent måte, om de så bare e å ver litt bedre..!

Eg konne sikker ha skylt på møje, fått de te å sjå ut som om de ikkje e min feil aligavel…! Depresjon, skolearbeid, venna som ikkje e som de bør.. kem e de eg lure?

Keffor klare eg ikkje å bare jørr sånn som bibelen seie?

De kan virka som om de ikkje e Jesus som e herren i live mitt, de e kanskje ikkje lett å snakka om sånne ting lenger, men eg tror at Satan har ei veldigt store makt øve åsse, han presentere fristelsa på en sinnsykt effektive måte, og me falle, de virke liga uungåeligt som når eplene falle siden ingen har fått lov te å plukka de.. de falle te bakken og råtne.

Eg rekne me at viss du har levd någen år, som du mest sansynligt har, så har du kjent et par smella, heavy blows, kanskje på kanten av stupe, store eller små ting som har trkt deg ner? Har du følt deg svak og hjelpesløs, bønn blir vanskeligt, i de heila, nettene blir lange, både om nattå og dagen…

At eg skrive dette her, sammen me denne sangen e kanskje for å minna meg sjøl på de eg skrive, sant og sei, heilt erligt, så klare eg ikkje forstå de eg skrive sjøl heller, eg får de egentle ikkje te å bli någe hjelp akkuratt nå, for eg vett at eg komme te å falla igjen og igjen..

come ye sinners poor and needy
weak and wounded sick and sore
Jesus ready stands to save you
full of pity, love, and power

sinner, check. weak and wounded, check. Eg e ikkje verdig!

come ye thirsty come and welcome
God’s free bounty glorify
true belief and true repentance
and every grace that brings you nigh

Ekte tro og ekte anger, har eg egentle de? De e vanskeligt å se av og te. Viss eg faktisk angre på en ting, keffor fortsette eg å jørr de eg vett e galt..?
Herre eg ber om helliggjørelse og styrke te å bli bedre!

i will arise and go to Jesus
he will embrace me in his arms
and in the arms of my dear saviour
there are ten thousand charms

Et halleluja e de einaste som duge her, men keffor merke eg at eg ikkje føle den gleden eg bør føla? Betyr de ikkje någe lenger?

come ye weary heavy laden
lost and ruined by the fall
if you tarry until you’re better
you will never come at all
i will arise and go to Jesus…

De tri siste linjene der stoppe meg opp litt. Oversatt blir de viss du vente te du blir bedre, komme du aldri te å komma. Sterke ord… eg e kristen, men eg klare ikkje å leva de ut..! Eg e ikkje bra, eg blir ikkje bedre.. men e eg redda?

i will arise and go to Jesus
he will embrace me in his arms
and in the arms of my dear saviour
there are ten thousand charms

… halleluja…

Why can’t this be easier…?

Lettere sagt enn gjort, men kanskje verdt et forsøk?

Fant bare en litt merkelige versjon på youtube, som du kan sjå her:

Click here to view the embedded video.

Viss du vil hørra den som egentlig e skikkelige, og du har spotify, klikk her:

http://open.spotify.com/track/5oCXvizVWthpAnhVZezsTq

Teksten e her:

When the hour is upon us
And our beauty surely gone
No you will not be forgotten
No you will not be alone

And when the day has all but ended
And our echo starts to fade
No you will not be alone then
And you will not be afraid
No you will not be afraid

When the fog has finally lifted
From my cold and tired brow
No I will not leave you crying
And I will not let you down
No I will not let you down
I will not let you down

Now comes the night
Feel it fading away
And the soul underneath
Is it all that remains
So jus slide over here
Leave your fear in the fray
Let us hold to each other
Till the end of our days

Såklart, hallo, du kjenne deg vel bedre enn någen andre, jørr du ikkje? Du tenke vel kanskje at du vett ke som komme nå, eg komme te å sei at Gud kjenne deg liga godt han, jørr an ikkje? Du traff blink, delvis hvertfall. For Gud kjenne deg. Han kjenne meg, ut og inn, through and through.

Han kjente deg før du blei født óg! Så kanskje en kan sei at Han kjenne deg og meg bedre enn oss sjøl? For de e de an jørr! Men de e ikkje derfor, de e ikkje lengden på kjennskape som jørr Hans kunnskap om oss så stor, større enn vår egen kjennskap te oss sjøl.

Eg må ofte ta meg sjøl i å stilla et ikkje ubetydeligt spørsmål te meg sjøl. E eg klar øve alle tingå eg tenke, jørr eller ikkje jørr? Vil eg stå for de? Vil eg ver i stand te å stå me heva håve i møte me Jesus, og sei at eg har gjort de eg konne og at eg i de minsta har prøvd å levd itte Hans vilje?

Viljen har eg, stort sett, viss de passe. Styrken har eg, viss de passe, og viss eg bare ikkje blir utsatt for press. Snakka om de kan eg, så lenge folk ikkje vett om alt eg har gjort. Tar eg meg sjøl i hykleri? Ja, der må eg ver erlige me meg sjøl. Eg jørr ting som eg vett e galt.. eg føle de føre meg vekk ifra Gud, vekk fra vår far, vekk fra viljen, engasjemente, flammen og ønske om å gi mitt alt te han som fortjene ingenting mindre!

Eg tar meg for ofte i å sitta igjen me en tanke om at mitt liv slett ikkje e sånn de bør ver. Kvar gang eg falle, tenke eg at, jaja, nå må eg bare ta lærdom av de, så klare eg å holda meg vekke fra de neste gang, bare for å finna meg sjøl i å falla neste gang óg, åh, kor naivt.

Eg har verkeligt en inderlig drøm om å konna sei at eg leve for Gud, og han komme før meg sjøl her i live. Men mitt liv i seg sjøl e i veien for de tenke eg.. om de har någe å sei i følge bibelen veett eg ikkje, men de føles sånn, eg tenke sånn, og då blir de sånn. Komme eg te å gi opp? Eg håpe ikkje de, fram te måle e nådd, fram te me komme hjem komme eg te å prøva! Me kan klara de óg! Når me e svake, e Gud lika sterk som alltid! Når me utsettes for press, kan Gud ver vår støtte, om me lar han.

Gud, ver vår styrke om du vil. Ler oss å leva me deg, før oss ikkje inn i fristelse, men styrk oss når me trenge de! Fram te alle kne ska bøya seg for deg, lær oss å leva for, me og i deg! La din vilje skje!

Har heller ikkje komt på å skriva någe vettugt om andre ting.. ke som skjer kan jo bli ganske kjedeligt og, who cares, right?

Men en ting må nevnas syns eg. Mitt kjære Nikon D40, som har hålt ut, eller som eg har hålt ut me i ei stonn har blitt utkonkurrert, utbytta, pensjonert seg… rett og slett, fått den ærefulle statusen som sekundærkamera, back-up!

It had to happen, and there’s a new family member…

Nikon D300 e de fysta i Pro-klassen te Nikon, og DU de e fantastisk! :D Me like, rett og slett, i plassen for någe som ikkje kan ver langt ifra 1,5 bilde i sekunne på en go dag e nå rondt 6! No more 6 MPX, here’s 12,3! No more tri fokuspunkt, here’s 51, for fillen! :D

Fornøyd, oh yes!

Thenke bare eg sko legga ut någen bilde, eller… de har eg jo gjort! Sjekk her, viss du vil! =)

http://www.flickr.com/photos/jonaanestad

Words cannot suffice..

I norge sveve dar en liten tanke om at endringen i hudfargen hans e på grunn av operasjona… Hjelpemeg, tenk litt.
1. koss skjer gradvise bleking på grunn av operasjona? En fargenyanse der, litt lysare seinare?
2. Koss sko de i de heila tatt ver muligt, uten å ittelata svære arr, og de som verre e..
Sjekk her: http://en.wikipedia.org/wiki/Vitiligo dar står faktisk någe om Michael Jackson der, og ja, han har en diagnose!

“Ke me håre då..?”
Vitiligo igjen, sansynligvis.

Alle kjenne jo og anklagene om mishandling av onga… någe som i seg sjøl virke kun absurd når du ser koss han e som person, vett du ke han har gjort FOR onga? Han sa at han heller hadde kutta pulsårå si enn å skada onga.. Ikkje de at de utsagne bevise någe som helst, men eg tror faktisk, i begrensa forstand at de kan stemma.

MAAANGE andre ting og… eg orke ikkje skriva alt nå. Eg bare kom på å skriva någe her nå når eg leste fleire kommentara på for eksempel dagbladet.no at han definitivt va pedofil og derfor va de ikkje så trist at han døde… någe i den dur.

Før de førsta, dar e ei GRONN te at han blei frikjent, for de andra, dar e omtrent ingen andre persona dar har vært så mange mange rykte om… please, les litt og finn ut litt sjøl om någe av de stemme. De aller fleste e nettopp bare rykte, någen komme fra han sjøl, andre fra presså.

Syking, eg fatte fortsatt ikkje at de stemme! Så sinnsykt trist!

Uansett, eg følte eg måtte dela en sang te her..

Click here to view the embedded video.

Her e forresten ei spillelista me mine favorittsanga av han, de meste fra Dangerous. Te dåkke som kanskje ikkje har hørt så mange av han, og har spotify.. kan dåkke ikkje ta en tur innom den, se om dåkke lige de… viss dåkke jørr de så oppfordre eg dåkke te å finna ut mer om han, se forbi anklagene og ryktene.. se kem han va rett og slett.

Spotifylink: http://open.spotify.com/user/aanjon/playlist/33tY4KvPPFe9G2iqIKkE4Y

Michael Jackson, som de fleste har en meining om, bra eller dårlig, hat eller forguding, sannhet eller ryktespinn.. MJ komme uansett te å bli huska av omtrent alle, han va tross alt en av verdens mest kjente personligheta.

Komme ikkje te å skriva så mye mer om kem han va, sjøl om de kanskje e mange som trenge en forklaring, ke som e sant og ke som ikkje e e vanskeligt å skilla, någen ting e verre enn andre.
De som en ikkje komme onna dersom en faktisk prøve å finna ut ke slags person han va, e en person som har vært plaga av de mesta, som har vært gjennom mer en nok for fleire persona, som har skapt nok for fleire persona og fleire livstide, ikkje minst e de en person som har inspirert mange, og som drømte om en verden som faktisk va bedre enn denne.

Ke bedre måte å avslutta en innlegg om Michael Jacksom og de han sto for me en sang av kongen sjøl..
Heal the world:

Click here to view the embedded video.

You will be truly missed.

Bare litt løje å hørra, siden de ikkje forundre meg i de heila tatt. Måten Apple helle ting hemmeligt MÅ jo bare føra te nazikontroll øve ansatte:P

Do you remember the teaser ads for the iPhone 3G? Two uniformed guards carried a locked metal crate through a labyrinth of secure tunnels, keycard points at every door, and monitored by security cameras? Turns out the real Apple isn’t too far from that, according to Brad Stone and Ashlee Vance at the New York Times.

They cite former employees and analysts who all agree that Apple, as Gene Munster put it, “a total black box.” Apple, in an effort to guard their company’s secrets until the day they’re launched have instituted a culture of fear among employees: Loose lips sink ships.

Apple’s campus is, according to the article, “a maze of security doors” where employees must swipe their badges and enter codes on numeric keypads — presumably not only to restrict access, but to serve as a record of who was where if any information does leak out. Many work areas are monitored by closed-circuit TV. According to one unnamed employee, “workers in the most critical product-testing rooms must cover up devices with black cloaks when they are working on them, and turn on a red warning light when devices are unmasked so that everyone knows to be extra-careful.”

I’ve worked in high-security areas before for the U.S. military, and the big difference between the military and Apple is fear. Lots of fear. A secure military workspace is comfortable, but formal: If you catch a glimpse of something you shouldn’t, it’s not a big deal, just forget what you saw. Apple employees on the other hand, according to the article, are petrified of losing their job, being sued, or both.

In Apple’s quiver is another piercing arrow: Misinformation. Piper Jaffray’s Gene Munster relates a story of how a high-ranking Apple executive lied to his face about having “no interest in developing a cheap iPod with no screen.” Cut to a few weeks later, and Apple releases the iPod shuffle. Lying business executives are nothing new, and shouldn’t be surprising in the least. But while many companies cultivate productive relationships with the media, Apple’s is mostly antagonistic. “They don’t communicate,” Munster said.

Why bother? The thrill. Sure, they’re protecting their intellectual property, but it’s all about the thrill. They can create these spectacles where they literally unveil a new product in front of a salivating audience — including Apple employees — who have never seen anything like it before. It’s thrilling. Apple’s business hinges on creating products that excite and creating that excitement surrounding them.

They’ve found a secret formula that works. In the words of Steve Jobs, “there is no theory of protecting content other than keeping secrets.”

“The problem, of course, is that there are many smart people in the world, some with a lot of time on their hands, who love to discover such secrets.”

Just something to keep in mind:)

Go natt!

Som sagt, eg kan virkelig ikkje dømma någen. Men eg syns de e sinnsykt viktigt at folk ser de som skjer i samfunne vårt! Eg har skreve om forslage te FrP tiligare om ultralyd for å sjekka om fostere e friskt, eller om de “bør ta abort.”

Leste en artikkell i dag som sagt på vg der de komme me tall. Va du klar øve at 41 % av alle foster me downs ikkje blei født i 2007, og at tallå har økt? 41 sjele, 41 menneske som eg e sikker på konne ha berika livene te mange! E de ikkje bra nok? Eg sitere fra artikkelen: “- Det vi får høre, er at legene anbefaler abort hvis ultralydundersøkelsen viser Downs. De som velger å bære fram barnet likevel, føler et enormt press fra helsepersonellet om ikke å gjøre det. Legene tar det som en selvfølge at de skal ta abort.”

En selvfølge?!

Hjelpemeg…