Hvorfor? Vel, det kan kanskje ha noe med å gjøre at de faktisk er foreldre, og dersom jeg hadde vært en (større?) kødd uten noe som helst respekt for noe som helst så hadde kanskje viljen vært mindre, men det trengs ekstremer for den gjennomsnittlige forelder å ikke bry seg om en sønn eller en datter!

Igjen, hvorfor? Det finnes negative ting med å bli foreldre! Du mister tid som kunne ha blitt brukt på deg selv og venner, økonomien får garantert mange trøkker frem til sneipen er selvstendig.. og i verste fall fostrer en opp en vrang, egoistisk kødd som verken hører etter, bryr seg eller kanskje ikke engang vil være i nærheten av deg..

“Gal 3:26 For dere er alle Guds barn ved troen”.

Uten å legge noe kritikk på guds forelderegenskaper kan vi trygt si at han har virkelig vært uheldig med sine avkom. Vi lyver, vi stjeler, vi baksnakker, vi driver hor, vi tar live av hverandre… listen av ugjerninger mennesker begår hver eneste dag er endeløs og dersom vi hadde hatt en liste over bra og dårlige gjerninger er jeg fryktelig redd at den dårlige hadde vært større enn den gode.

Heldigvis har Gud én god sønn. Da vi andre gikk våre egne veier, forkastet vår fars beskjeder og kuttet kontakten med ham som elsket oss så høyt, der sto Jesus og så på. Og han gråt. Han var redd. Han gråt og fryktet for sin egen del fordi han visste hva som skulle skje med ham. Men først og fremst gråt han for oss! Fordi jeg var så langt på avveie, fordi jeg gjorde, og fortsetter å gjøre ting som er galt og som skader mitt forhold med min Far.

For at vi skulle slippe å gjøre opp for oss, å betale det offere som trengtes men som vi aldri kunne ha gitt, der var Jesus. Og hver gang vi svikter ser Jesus på oss med sorg.

Til tross for våre feiltakelser, til tross for at vår egoisme og vår mangel på gjengeldende kjærlighet til Ham som skapte oss, elsker oss og døde for oss. Så gir han oss en ny sjanse.

Større tolmodighet er det ingen foreldre her på jorden som har. Så, brødre og søstre, selv om vi svikter gang på gang, la oss ikke miste motet! La oss ikke gi etter – la oss påminne oss selv om å gjøre det som er godt og elske og ære Gud med våre liv.

Selv om det er vanskelig…

Det er to episoder fra Peters liv som jeg husker best. Den første er den gangen de var ute på vannet og en storm brøt opp. På et tidspunkt så Peter Jesus komme gående til dem, på vannet! Peter hørte sin Herres røst si til ham at han ikke måtte være redd. Da fikk Peter en idé, “Jesus, la meg komme til deg” sa ham idet han kløv ut av båten og gikk bort mot Jesus. Mine tanker er at i det øyeblikket Peter følte vannet under føttene og at det faktisk holdt ham oppe burde jo all tvil om Jesu makt og guddommelighet bli borte. Med en så solid opplevelse burde jo all tvil fordufte? Men til og med da, med føttene godt plantet i vannet og Jesus likeså rett foran ham, kommer redselen. Hva om bølgene sluker meg? Hva om jeg synker og drukner? Med oppmerksomheten festet på frykten og tvilen i stedet for på frelseren mister han evnen til å stå oppreist.. Ingen kan flyte for egen maskin for lenge.

Vi har ikke engang sett Jesus med våre egne øyne, er det rart vi har lett for å synke?

Den andre hendelsen som jeg forbinder med Peter er da Jesus blir anklaget foran Fariseerne. Peter var en av dem som var tilstede, han visste hva som var rett og galt av det de anklaget ham for, han husket alle stundene sammen med Jesus, minner fra alle årene Jesus hadde undervist ham og bare et par timer tidligere hadde Peter lovet Jesus å være trofast til og med i døden. Der, i det menneskefylte rommet der hans mesters skjebne sto på spill brøt Peter sitt løfte. Av redsel for hva som kunne skje med ham selv, nektet han hele tre ganger for å ha noe som helst å gjøre med Jesus.

Jeg husker denne siste fortellingen fra søndagsskolen da jeg var liten, det ble lagt mye vekt på at det var hele tre ganger, og jeg husker at jeg syntes at det var dårlig gjort av Peter. Denne episoden har blitt filmatisert i The Passion, og rett etter den tredje gangen ser man blikket til Jesus bli rettet mot Peter.. Og selv om Jesus visste at  det skulle skje viser han en dyp skuffelse over det Peter gjorde. Nå er the passion bare en film og ikke nødvendigvis helt slik det skjedde, men den viser på en bra måte situasjonen.

Jeg beundrer Peter på flere måter. Han driter seg ut gang på gang, noe som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Hvor mange ganger har ikke jeg og du fornektet Jesus? Enten gjennom konkrete ord eller gjennom gjerninger som vi strengt tatt ikke burde ha gjort. Når det ikkje er så farlig hva man sier eller gjør…

Peters feiltakelser blir få, hans tvil liten i sammenligning med mitt liv.

Men Peter stopper ikke der, han gir ikke opp! “Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den” (Mt 16:18) Jesus hadde en enorm tiltro til Peter, til tross av at han hadde sviktet ham. Peter ble grunnlaget til vår kirke, en av de viktigste personene i kristendommens historie.

Jeg skulle ønske at jeg kunne ha den frimodigheten til Peter, at selv om jeg gjør feil kan jeg med en gang komme til Jesus, tale om Jesus og være i nærheten med ham som har reddet mitt liv!

La oss huske dette, det er ingen grenser for Jesus, han kan bruke hvem som helst!

Noah drakk
Abraham var for gammel
Isak var en dagdrømmer
Jakob var en løgner
Leah var stygg
Joseph ble mishandlet
Moses stammet
Gideon var redd
Samson hadde langt hår og hadde mange forhold
Rahab var prostituert
Jeremia og Timoteus var for unge
David hadde et forhold og var morder
Elija var suicidal
Isaiah prekte naken
Jonah løpte bort fra Gud
Naomi var enke
Job gikk konkurs
Døperen Johannes spiste insekter
Peter fornektet Jesus
Disiplene sovnet under bønn
Martha bekymret seg over alle ting
Den samaritanske kvinnen hadde skilt seg flere ganger
Sakkeus var liten
Paulus var for religiøs
Timiteus hadde magesår
og..
Lasarus var død!

Tema for bildene var Jesus i byen og bildene e tatt i stavanger.

Ta en kikk viss du har lyst! =)

Click here to view the embedded video.

klikk her, eller så kan du klikka på “simply flickr” te høyre!

Tekstene er ufattelig bra og tar opp skikkelig bra ting! Denne låta her stoppet jeg opp med, det er som jeg nevnte nedenfor et sårt tema når det kommer til synd, og hvordan ting blir mellom meg og Gud når jeg vet at jeg synder. Det er nettopp det denne låta tar opp, hør etter på teksten!

Click here to view the embedded video.

Den tanken ber jeg deg om å droppe med en gang, og så uendelig mye større er det at Gud ber deg om akkuratt det samme!

Kom over denne lille teksten en gang i fjor, og kom nylig over den igjen på en blogg jeg tilfeldigvis var innom.

Noen gang tenkt at du ikke var bra nok for Gud? Hva med disse menneskene?

Noah drakk
Abraham var for gammel
Isak var en dagdrømmer
Jakob var en løgner
Leah var stygg
Joseph ble mishandlet
Moses stammet
Gideon var redd
Samson hadde langt hår og hadde mange forhold
Rahab var prostituert
Jeremia og Timoteus var for unge
David hadde et forhold og var morder
Elija var suicidal
Isaiah prekte naken
Jonah løpte bort fra Gud
Naomi var enke
Job gikk konkurs
Døperen Johannes spiste insekter
Peter fornektet Jesus
Disiplene sovnet under bønn
Martha bekymret seg over alle ting
Den samaritanske kvinnen hadde skilt seg flere ganger
Sakkeus var liten
Paulus var for religiøs
Timiteus hadde magesår
og..
Lasarus var død!

Dersom Gud kunne bruke alle disse menneskene, hvordan kan du si at han ikke kan bruke deg?
Gi Gud en sjangse, tørr å ta han på ordet, la han lede deg!

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef. 2:10

Våg å stole på ham, hvil i ham og la dine bekymringer få støtte hos ham!
Halleluja, min Gud e stor, me har en frelser i Jesus, som ikkje bare har dødd for oss, han elske oss på tross av måten me leve på!
Halleluja!

http://itro.no/page.php?mtid=10&elid=1849

Et lite spøsmål, viss mine venna hadde kjent meg sånn som eg jer, hadde eg då hatt någen? Viss dine venna visste alt om deg, hadde de hatt de samma syne på deg som di har?

Tenke litt på de her for tiå, gjerninga snakke høgare enn ord, men ka me de usette gjerningane? Tankar, gjerningar, ord og ønske e ting som en veldig lett stue onna og late som ikkje eksistere, jo mindre enn studere og går i dybden på et kunstverk, jo vanskeligare e de å oppdaga de negative sidene.

Så tenke en kanskje at “jaja, eg e bare menneskelige, alle jørr feil..” når den tanken dukke opp hos meg e an som regel tett fulgt av en heilt anderledes: “e en uting okay bare fordi andre jørr de?” Den siste tanken hjelpe ikkje akkuratt på samvittigheten, men eg tror an hjelpe på realitetsforståelsen.

Heb 10:26

For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder

Blir ufatteligt liden i møte me de verse der. For eg vett at eg gjør ting som eg ikkje burde, før eg gjør de vett eg at de e galt. Ennå mindre me tanken om at eg ikkje e aleina me å kjenna heile meg.. De e då eg har lyst te å bare såva egentle, sleppa å tenka på de, at Gud ikkje klare se gjennom dynå e ufatteligt naivt, men men.. ignorance is bliss sa de en gang i en bra film, vel, glemsel e enda bedre. Men klare en egentle å glemma någe sånt? Eg blir minna på de kvar einaste gang eg gjør någe galt, og de e ikkje sjeldent.

Eg fekk hørra for ei stonn si ei venninna som sa at hu va så misunnte på meg, fordi “eg fiksa å ver kristen..” Någe i den duren.. de vise vel poenge mitt rimeligt bra, du kan kjenna en person knallgodt, men du får aldri veda alt. Eg fikse definitivt ikkje å ver kristen, i mine aue sitte eg i samme situajon som Paulus når han seie någe sånt som at han må ver den styste synderen av alle. Eg vett at eg ikkje fikse de, Gud vett at eg ikkje fikse de.. e dar egentle någen som gjør de? Eg misunne di smo faktisk klare de, kem nå de e.

Blogginnlegg pleie ver inspirerane, de pleie komma me et eller aent budskap, ofte en litt tankevekkane ting som gjør en urolig, men i siste slutt blir du berga ut av uroligheten me en fantastisk konklusjon som gjør alt mye lettare.
Denne gången e de ikkje sånn. Denne gången legge eg ud någe som ligge på hjernen en del, og de e fillen skremmane. Viss Jesus hadde gått på siå av deg heile veien, hadde du då handla som du gjør? Antageligvis ikkje, eg blir tunga av en ufatteligt dårlige samvittighet når eg tenke på at egentle så gjør han de. Han har heile roen på ka eg gjør, de går ikkje an å gjemma seg onna dynå!

Eg bøye håve, klamre meg hardt te nådne som eg e så ufatteligt avhengige av og ber om styrke te å bli bedre… eg må leva me den eg e, Gud kjenne meg liga godt som meg, men ville me ha sloppe Gud eller venna inn og vist de hemmelighedane om deg? Måle vårt burde å leva på en måte som gjør at me faktisk ikkje har någe å skjula…

Men de går ikkje…

Håpløst…?

Nåde, Jesus..! Nåde!

Fra jæren til Grimstad tar det rundt fire timer med bil, medregnet pauser, kjøp av statoil kopp på bjerkreim, talløse stopp for påfyll av kaffe og besøk og middag hos Rakel tok det rundt fem timer, og dersom biler hadde blitt sprekere med mosjon tror jeg jammen Eriks lille tralle kunne ha målt seg med verdensklassen!

Da vi kom fram var det møte etter hvert, det viste seg å være et rent lovsangsmøte, noe som passet underskrevne veldig fint akkuratt da, det å lovsynge Gud er stort, og å få rette tankene mot ham i bønn og lovsang er en herlig følelse! Det slutta ikke bare der derimot…

Etter en av sangene stoppet en av forsangerene opp og sa noe som gjorde hele kvelden veldig spesiell, enda mer enn den allerede var! Hun spurte oss i salen om det var noen av oss som hadde smerter i venstre fot, og bad vedkommende om å gå til forbønn. En naturlig reaksjon var jo å se om noen faktisk gikk bort til forbønn. Etter en liten stund kom det en litt tvilende bort, satte seg ned og ble bedd for av to jenter fra drottningborg. Etter en stund reiste han seg og det siste jeg så var at han reiste seg, gikk litt rundt på siden av scenen og ga forbederne en klem og to.. Salen ble fyst av hyllest mot Herren da bekreftelsen kom om helbredelse!

Det at Gud er der hele tiden, at han ser oss er noe jeg visste fra før, bønn er veldig sentralt hos meg og andre kristne.. Men det var en av de første gangene at jeg virkelig har kjent på et så sterkt nærver! Historien slutter derimot ikke her..

På neste møte som vi var på, skjedde det samme. Møtene hadde til da dreiet seg mye om hvordan vi skal kunne være istand til å leve for Gud, hvordan man skal lytte til ham, og få styrke i ham til å utføre hans vilje. Det er ofte vanskelig å tørre å hoppe i de gjerningene som Gud har lagt forran oss, men vi fikk oppleve hvor fantastisk sterk Gud er! Hva tenker du når du leser om mennesker som har blitt helbredet på uforklarlig vis? Dersom du er kristen vil du kanskje tenke at “Ah..! Gud er god!”, kanskje du er litt mer skeptisk og tenker at “det er sikkert bare vandrehistorier..”, eller du benekter det helt.. Slike ting er vanskeligere å  se vekk ifra dersom du selv var der da det skjedde… men så lenge en ikke kjenner personen som ble helbredet så er det mindre troverdig med en gang, er det ikke?

Gud stoppa ikke der derimot. På det andre møtet stoppa hun opp igjen, men denne gangen lød spørsmålet om noen hadde smerter i ryggen? Ei i russen var involvert i en bilulykke for tre-fire år siden og har hatt problemer med ryggen siden da, og etter sånn jeg forstår så er det ikke noe mer legene kunne gjøre.. Nå gjengir jeg bare det hun sa til meg, og det er at når hun ble bedd for kjente hun en varm følelse gå gjennom hele ryggen, etter det har hun ikke kjent noe som helst!

Gud er virkelig stor, Gud er virkelig allmektig! Jeg er helt sikkert ikke alene når jeg tenker at hvordan kan Gud bruke meg på noen som helst måte, jeg tørr ikke gjøre alle slags ting.. Gud viste hvor lite vi har å bekymre oss for, HAN utruster oss på beste måte, ting skjer i hans tempo, men dersom vi TROR, dersom vi STOLER på ham og dersom vi LAR ham bruke oss.. finnes det ingen begrensninger, i ham mangler vi ingenting!

På slutten av det første møtet hadde drottningborgfolka satt opp et bord langs veggen med te-lys. De sa, de som virkelig vil prøve å leve med, for og i Jesus kunne gå bort å tenne et lys, som kunne bli som en påminning om hvordan en vil leve. Straks etter at hun var ferdig å snakke og musikken starta igjen, reiste omtrent alle seg etterhvert. Vi var langt over hundre stykker i salen, hundre ungdommer som stiller seg selv til disposisjon for Herren, sammen og gjennom ham, hvor mye kan vi ikke utrette?

Min oppfordring, som jeg også må minne meg på utallige ganger er å prøve å la Gud bli en enda større del av livet! Det vil si å stole på ham, ta ham med i alt en gjør, og la ham lede føttene, hendene… hele oss.

Når du tenker at du ikke får til noe, spesielt når det handler om kristendom, hopp i det, stol på at Gud hjelper deg på veien! Lytt til ham, vær stille for ham, be, la Den Hellige Ånd virke i deg!

Gud velsigne dere!

For en liten inspirasjon i tøffe tide…

Click here to view the embedded video.

Viss du vil hørra ennå mer, så e han ingen dum person og den fulle lengden av en talk som e bare heilt sinnsykt inspirerane, oppløftane og ikkje minst så e de et veldigt budskap om Guds kjærlighet! =)

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Click here to view the embedded video.

Det er så rart, jeg er snart ferdig med 13 år på skole, jeg er russ, myndig… voksen? Det føles ikke sånn. Likevel står jeg forran et veikryss, hvilken retning jeg velger å gå i kommer til å avgjøre hvordan mitt liv ser ut om fem, ti, tretti år! En linje av DC-Talk comes to mind: “What if I stumble, what if I fall?” Hva som kan skje dersom jeg driter meg ut og velger feil vei vil jeg egentlig ikke tenke på… men hvordan være sikker på at jeg går rett vei?

Mine erfaringer med rådgivere er at de ikke alltid lever opp til navnet, i stedet for råd sitter en kanskje igjen med svar som, “ja, det er greit,” “okay..” eller dersom du er heldig: “kravet for deeet studiet er…” As if I didn’t know?  Dersom jeg noen gang blir rådgiver så tror jeg at jeg slutter, ellers hadde jeg  rivet av meg skjorta og flashet med “SR” skrevet på mer eller mindre formfast, heldekkende tights-sak i freeeshe farger; Superrådgiver, that would be me!

Humans are truly erred, det inkluderer også rådgivere! Alle utenom SR. Dessverre er han ikke å finne bak et skrivebord, han har dessverre ikke navneskilt, og den største skuffelsen: den stramme heldekkende drakta, med de freshe fargene og SR på brystet finnes ikke heller… der slutter derimot det negative med det. Du finner ingen tomme svar på ting du allerede visste, han går aldri i møter og matpauser, den låste døren eksisterer ikke, du har han tilgjengelig uansett hvor du går uavhengig av timelisten! Slitsomt å ha en person hengende rundt deg hele veien? For å være ærlig hadde jeg blitt litt lei av å ha rådgiveren på Tryggheim hengende rundt meg hele tiden, no offense… 

Men hva med vennene dine? Foreldrene dine, broren din… hadde du blitt lei deg viss de hadde hatt lyst til å tilbringe tid sammen med deg? Til å hjelpe deg, trøste deg eller bare ha kontakt? Du vet, SR eksisterer, han er vennen din, han er faren din, han erbroren din.. Han er din Gud og Herren din, han ELSKER deg!

Tomme ord tenker du kanskje? Vet du hva, du tar feil. Livssituasjoner har blitt endret og fornyet på grunn av GUD, venner av meg har ikke sett håp en dag, etter bønn og tillit til Gud har ting løst seg.. helbredelse og mirakler skjer! For min egen del har JESUS fått meg gjennom nesten et et år med depresjon… til slutt fjernet, jeg kan leve igjen! Halleluja! Hosianna Jesus!

STOL på ham, elsk ham lik han ELSKER deg! Bønn er ikke tomme ord, bibelen inneholder ingen tomme løfter! Gud ser deg, og elsker det han ser!

1. Ei “om meg” sida som ingen någengang lese, men som bare e til stede siden… ja, de som lagde bloggsysteme syns de va en finfin idé, kor nyttigt de e kan vidare diskuteras..

2. En heile bøling av ting som en kanskje ikkje bryr seg så voldsomt mye om, men som en faktisk gidde lesa av og te.. greit nok, en blogg kan jo ver så mye rart!

3. Et, to eller tri “beklage liten aktivitet”-innlegg, og de følgane: “NÅ blir de liv på bloggen”-innlegg, litt om kvarandre…

I tro regi av dette skrive eg min andre (eller tredje..?) versjon av nummer 3.. Tryggheimsæraen har for min del komt te akt tri, den siste, viktigaste og kanskje kortaste akten vil de sei.
Denne siste akten innebere et par ting. For eksempel så e en ikkje lenger bare elev; men russ. Tryggheim har en tendens te å starta russartiå et par måna før resten av lande.. og russen e dermed aktive, me positive og negative følger!

Blant de negative kan eg melda om frekvente tura inn på romme av diverse første- og andreklassinga, flydanne melange på gålve, tannkrem rondt dassen, vasken og speile, og gratis vask av do… me underskivedes tannkost, åh, de “små” e vel søde, e de ikkje?

Blandt de positive derimot, for oss lucky few som faktisk løpe løpet fullt ut me tri år på internate komme visse perks.. No more innetid, kjøkken, russainternat me både guys and gals, og fritt internett. Dette internette har de siste månane ikkje våre heilt gla i bloggbyen og fram te nå har eg ikkje fått sjangs te å logga inn, før nå!

Alt va bedre før, når de komme te blogging og sånt hvertfall. AANESTAD.BLOGGBYEN.COM e nå offisielt oppe og kjøre igjen! Stay tuned for hissig drøs, musikk og foråpentligvis någe litt vettugt som någen kanskje kan få någe utav!

Gud velsigne deg, både kjent og ukjent!
(Takke Astrid for et spark bag og sånn at eg fekk denne skutå ut på farvanne igjen!

“Så død, hvor er din brodd? Dør hvor er din seier?” – Leve Evig, UL 2009

Når en faktisk får tid te å sitta på pcen e i timane, tror ikkje de komme som et sjokk at alt ikkje e fagrelatert. For eksempel denne geitå som ikkje kan beskrivast på en aen måte en Aaaawesoooome…

Click here to view the embedded video.

Igjen tar eg meg sjøl i å egentle ikkje ha hatt peiling om ke teksten har å sei… eg pleie ver ganske fokuserte på de me innhold, sjøl om (F.Y.I) eg spele tromme og generelt sett e ganske musikalske av meg og et kult riff, en bra beat eller bare fengane drive i en sang kan ver nok te å fengsla meg, så e alt mye bedre dersom dar e litt innhold og dybde i en sang.

Sangen bjynne sånn:

where do you hide 
Where do you go? 
Why are you running from me? 
And why do you fear when you know i am near to thee

Har du hørt at Gud rope på deg? Kanskje tenke du at,hei, eg e jo kristen, eg har Gud, Han trenge ikkje ropa på meg, eg e jo her!
Ja, kanskje du e de, men sånn som du e, sånn som eg e.. tåre me å slippa Gud inninnerst te våre hemmeligheta, inn i våre syndige hjerte?

Sei du har en kamerat eller ei venninna, du har nettopp hjelpt han eller hu ut av ei skikkelige knipa, og du ber han eller hu om en tjeneste, om an kan jørr någe for deg, eller la ver å jørr någe som såre deg… Dersom den personen gir blaffen i de du ba hu/han om, hadde du tenkt at den personen va serligt close te deg, hadde du ikkje blitt skuffa?

Gud rope på oss kristne som har slokna eller som e i ferd me å slokna, oss kristne som ennå ikkje har blitt tent, eller som kanskje ikkje ser vitsen me verken å lesa bibelen, gå på møte, be eller i de heila tatt ofra bare en liten halvtime sammen me Jesus..
Kanskje me ikkje vil? De å gå i ferdigtlagte gjerninga som Gud har lagt framfor oss kan innebera offer fra vår sia, og me vil vel kanskje leva for oss sjøl først og fremst… Me seie, Herre, Herre, bruk meg, ta live mitt, led meg! Men tar kanskje ikkje stege sjøl, lar ikkje Jesus komma langt nok inn. Gjemme me oss?

where do you hide 
Where do you go? 
Why are you running from me? 
And why do you fear when you know i am near to thee

Sett at eg eller du e den kameraten eller venninnå, sett at du hadde en venn som hadde gjort deg en tjeneste, redda live ditt… Kor bra venn hadde vel me vært dersom me bare helle åsse vekke? Ikkje gidde ta kontakten me an, eller drita i alt han har sagt..

Te tross for alle rop ette deg… gjemme du deg?

Gjemme me oss? Når me vett at Jesus elske oss, keffor klare me ikkje å elska han tebake? Keffor rope eg Jesus, Herre, eg vil leva for deg, mens eg fortsette å jørr alt de han så tydeligt har sagt eg ikkje ska… ke slags desippel e vel eg då? Koss kan me sei me vil dø for Jesus viss me ikkje engang vil leva for han?

Click here to view the embedded video.

Her e teksten –

Have you seen my Childhood?
I’m searching for the world that I come from
‘Cause I’ve been looking around
In the lost and found of my heart…
No one understands me
They view it as such strange eccentricities…
‘Cause I keep kidding around
Like a child, but pardon me…

People say I’m not okay
‘Cause I love such elementary things…
It’s been my fate to compensate,
for the Childhood
I’ve never known…

Have you seen my Childhood?
I’m searching for that wonder in my youth
Like pirates in adventurous dreams,
Of conquest and kings on the throne…

Before you judge me, try hard to love me,
Look within your heart then ask,
Have you seen my Childhood?

People say I’m strange that way
‘Cause I love such elementary things,
It’s been my fate to compensate,
for the Childhood I’ve never known…

Have you seen my Childhood?
I’m searching for that wonder in my youth
Like fantastical stories to share
The dreams I would dare, watch me fly…

Before you judge me, try hard to love me.
The painful youth I’ve had

Have you seen my Childhood…

Må sei at strofå: “No one understands me
They view it as such strange eccentricities…
‘Cause I keep kidding around
Like a child, but pardon me…” Blir sterke.. de oppsummere liksom hans tanka om reaksjonane te folk mot han på en vanvittigt bra måte. Anklagelsane og ryktene. “Pardon me…” heh, ikkje utskjellning eller refsing mot någen.. bare en enkelt unskyldning, fra han sjøl…

Heh, bare mine tanka om dette her. Eg håpe uansett, at han har fått fred.

De e et interview me ei jenta fra en islamsk familie som har gått øve te Kristendommen og måtte flykta fra familien for å overleva. Sykt skremmane at de e sånn for folk!

Click here to view the embedded video.

Fake, så klart, men still, bra reklame =)

Eg har tiligare nevnt Kings of Leon et par gange, som e rimeligt bra, men eg har komt øve någen andre nå. Musikk e et håpløst opplegg, en komme aldri te å hørra alt de som e bra, og de e plagsomt!

Men et par band som fortjene en liten notis:

Blue October, spesielt sangane:
– Say it
– Black Orchid
– My Never

Metric
– Sick Muse
Har ikke fått hørt aent enn den sangen og en te, men ja, heilt greit liksom

Og sist men ikkje minst: en liten update om Muse. For dei som ikkje har fått de me seg så e de ei stonn siden Muse har gitt ut et album, den siste utgivelsen va ikkje et album men en konsert som hette HAARP, som forresten e sinnsykt bra! Men nå komme oppfølgeren te Black Holes and Revelations. De nya albume hette The Resistance og e litt spesielt forde de tri siste sporå e en samling av klassiske verk av vokalist Matthew Bellamy, de tri hette Exogenesis og kan bli vanvittigt kult å hørra! Albume e óg litt kort, sett bort fra Exogenesis e de på bare åtta spor. Men, når Muse jørr någe sås jørr de de bra, så me håpe at både The Resistance og Exogenesis blir kanonbra!

Exogenesis e en symfoni i tri dela “Overture”, “Cross Pollination” og “Redemption.” Såvitt eg har forstått e de sammen me et symfoniorkester, heh, ser for meg någe stort og pompøst og på samma tid futuristisk og banebrytane som Muse pleie å komma me. Spennane!

Eg har slått sammen ei lidå spelelista av Alle dei artistane eg har nevnt, Blant aent singelen fra The Resistance som hette Uprising, den andre singelen, United states of Eurasia ligge ikkje på spotify, men viss du registrere deg på nettsiene te Muse http://www.muse.mu så kan du hørra alle singlane der =)
her e spillelistå:

http://open.spotify.com/user/aanjon/playlist/49r4fa54Dt5Usow3uk9M2h

I natt va ei sånn natt, Adium, Tweetie, Safari og Spotify e åpne som vanligt, Safari vise facebook, bloggen, Flickr og diverse nettavise, Adium (msn) står stille, ingen flaksanne fogla som vinke for å få meg te å se at dar e någen som faktisk har någe å sei te meg! Spotify plystre alt fra Kings of Leon te Augustana, Skambankt Mat Kearney, Foo Fighters og The Last Goodnight… sanga som eg strort sett har hørt 100 gange før.

I plassen for å gå vidare for å leita itte ny musikk så tenkte eg at eg konne liga så godt hørra på någen av dei gamle artistane som eg hørte på for en god del måna si.. Som du kanskje har gjetta landa musepekeren på Jimmy Needham. Kan ikkje sei eg angre.

( Spotifylink: Jimmy Needham )

Shuffle e en fin ting, la tilfeldighetane råda og ta musikken som an komme. Sjebnen ville visst ha de te at Fence Riders  va en bra sang å spela av for Jon. De e en sang eg egentle aldri har tenkt øve någe serligt, strengt tatt va de litt vanskeligt å fatta og uten å se teksten syns eg. Men an har et veldigt enkelt og sterkt poeng.

Vett ikkje kor mye dåkke har opplevd problem, kjipe kommentara, utfrysning eller rett og slett mobbing på grunn av de dåkke tror på.. te en viss grad så kjente me som va kristne i klassen i tiende forfølgelse på nært hold. De va et ubehageligt år, eller rettere segt, de innehold mye ubehageligt. Tenkte bare eg ville skriva litt om de.

Her e et utdrag fra sangen

Am i foolishness to you.
And is it laughable the things i do.
Can your calloused minds see past yourself to his divine
Am i foolishnes to you?

Can i sing about my Maker and have you not roll your eyes, Can I weep about my Savior and the way He died. I know it don’t make sense to those who ride the fence, but I’m sold out to Christ. - Jimmy Needham – Frence Riders fra albume Jimmy Needham – Speak

Mange tar ikkje kritendommen seriøst, mange tar ikkje kristne seriøst. Nå ska eg ikkje ver generaliseranne her, mange kristne på andra siå tar ikkje ikkje-kristne seriøst og ser på seg sjøl om bedre, de e ennå verre! Komme kanskje te å skriva om de i en seinare anledning, men eg droppe den nå. Men koss ska me få någen te å hørra på Guds ord uten å himla me øynene? Uten at de ser vår tilsynelatene patetiske tro, og heller se kjernen, viktigheten og ikkje minst kjærligheten i de!

De e dessverre ikkje et retorisk spørsmål, eg sitte ikkje me svarå, ikkje i de heila tatt.. men eg har hvertfall tanka rondt de.

1. Me må ta oss sjøl seriøst! Dersom du tror, ved at dar e ei gronn for de! Gud har gitt deg en gave! Kan me ta lett på en gave fra Gud? Stå for de du tror på!

2. Bli kvitt hykleri. De punkte vett eg at eg personligt bør bli flinkare te. Eg falle så lett i fristelsa, tenke ikkje øve konsekvensane, i korte trekk, eg synde sjøl om eg vett ke som e rett og galt! Ke slags tanka får vel folk dersom de lese bloggen, der eg skrive dette her, kanskje de virke som om eg har heile roen, kanskje de virke som om eg e en øvelegen bedrevitane kødd..? Kanskje de stemme de… men eg e klar øve mine feil og eg prøve ikkje å skjula de. Dersom me e åpne om våre feil og ikkje lata som om me e bedre enn de me e tror eg kanskje at me blir tatt mer seriøst.

3. Leva ut de me tror på! Ikkje la de bli en masse ord og ingen handling, Jesus ga sitt liv for meg og deg, vil me ikkje gi någe tebake? =)

4. Kjærlighet!
1. Kor 13: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

Joh 15:12: Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre,
likesom jeg har elsket dere

Kor har kjærligheten blitt av? Me e søren så kalde ofte, så lonkne! En av årsagene te at folk som de blir skreve om i Apostelgjerningane merka at desiplane hadde någe spesielt va at de hadde samhold og en kjærlighet te kvarandre som de ikkje hadde, någe spesielt!

Eg vil påstå at de e veldigt vanskeligt å få någen som ikkje tar kristne eller kristendommen på alvor te å vurdera de eller åpna hjerta for de.. e du ikkje enige? Eg tror ofte at me kristne står i veien for Gud… Som Mahatma Gandhi sa: “I like your Christ, I do not like your Christians. Your Christians are so unlike your Christ.” Gandhi hadde et godt poeng der tror eg. Helliggjørelse, betyr de ingenting lenger? Betyr ikkje kjærligheten någe lenger?

What have we become…?

Blei langt dette her og, menmen.. Sangen te Jimmy Needham finne du på linken eller på youtube!

Can I get a hallelujah?

Hørres ikkje de ufatteligt kult ut? Sjekk filmen, de øverraske for søren!

Click here to view the embedded video.