Nok et Needham-inspirert innlegg her, fra nok en sang. Denne gangen the Greatest Love story.
Igjen tar eg meg sjøl i å egentle ikkje ha hatt peiling om ke teksten har å sei… eg pleie ver ganske fokuserte på de me innhold, sjøl om (F.Y.I) eg spele tromme og generelt sett e ganske musikalske av meg og et kult riff, en bra beat eller bare fengane drive i en sang kan ver nok te å fengsla meg, så e alt mye bedre dersom dar e litt innhold og dybde i en sang.
Sangen bjynne sånn:
where do you hide
Where do you go?
Why are you running from me?
And why do you fear when you know i am near to thee
Har du hørt at Gud rope på deg? Kanskje tenke du at,hei, eg e jo kristen, eg har Gud, Han trenge ikkje ropa på meg, eg e jo her!
Ja, kanskje du e de, men sånn som du e, sånn som eg e.. tåre me å slippa Gud inninnerst te våre hemmeligheta, inn i våre syndige hjerte?
Sei du har en kamerat eller ei venninna, du har nettopp hjelpt han eller hu ut av ei skikkelige knipa, og du ber han eller hu om en tjeneste, om an kan jørr någe for deg, eller la ver å jørr någe som såre deg… Dersom den personen gir blaffen i de du ba hu/han om, hadde du tenkt at den personen va serligt close te deg, hadde du ikkje blitt skuffa?
Gud rope på oss kristne som har slokna eller som e i ferd me å slokna, oss kristne som ennå ikkje har blitt tent, eller som kanskje ikkje ser vitsen me verken å lesa bibelen, gå på møte, be eller i de heila tatt ofra bare en liten halvtime sammen me Jesus..
Kanskje me ikkje vil? De å gå i ferdigtlagte gjerninga som Gud har lagt framfor oss kan innebera offer fra vår sia, og me vil vel kanskje leva for oss sjøl først og fremst… Me seie, Herre, Herre, bruk meg, ta live mitt, led meg! Men tar kanskje ikkje stege sjøl, lar ikkje Jesus komma langt nok inn. Gjemme me oss?
where do you hide
Where do you go?
Why are you running from me?
And why do you fear when you know i am near to thee
Sett at eg eller du e den kameraten eller venninnå, sett at du hadde en venn som hadde gjort deg en tjeneste, redda live ditt… Kor bra venn hadde vel me vært dersom me bare helle åsse vekke? Ikkje gidde ta kontakten me an, eller drita i alt han har sagt..
Te tross for alle rop ette deg… gjemme du deg?
Gjemme me oss? Når me vett at Jesus elske oss, keffor klare me ikkje å elska han tebake? Keffor rope eg Jesus, Herre, eg vil leva for deg, mens eg fortsette å jørr alt de han så tydeligt har sagt eg ikkje ska… ke slags desippel e vel eg då? Koss kan me sei me vil dø for Jesus viss me ikkje engang vil leva for han?


