SIMPLY THOUGHTS

Foreldre er en flott ting, bare til å innrømme det, vi hadde ikke vært her uten dem! Tenk på det du! Det hadde vært interessant å fått en liste med antall ganger mor eller far har gjort tjenester, kjørt meg rundt eller andre ting der jeg egentlig ikke har gjort noe for… jeg tror de hadde tatt ledelsen og vunnet kampen før pause, for å si det sånn..

Hvorfor? Vel, det kan kanskje ha noe med å gjøre at de faktisk er foreldre, og dersom jeg hadde vært en (større?) kødd uten noe som helst respekt for noe som helst så hadde kanskje viljen vært mindre, men det trengs ekstremer for den gjennomsnittlige forelder å ikke bry seg om en sønn eller en datter!

Igjen, hvorfor? Det finnes negative ting med å bli foreldre! Du mister tid som kunne ha blitt brukt på deg selv og venner, økonomien får garantert mange trøkker frem til sneipen er selvstendig.. og i verste fall fostrer en opp en vrang, egoistisk kødd som verken hører etter, bryr seg eller kanskje ikke engang vil være i nærheten av deg..

“Gal 3:26 For dere er alle Guds barn ved troen”.

Uten å legge noe kritikk på guds forelderegenskaper kan vi trygt si at han har virkelig vært uheldig med sine avkom. Vi lyver, vi stjeler, vi baksnakker, vi driver hor, vi tar live av hverandre… listen av ugjerninger mennesker begår hver eneste dag er endeløs og dersom vi hadde hatt en liste over bra og dårlige gjerninger er jeg fryktelig redd at den dårlige hadde vært større enn den gode.

Heldigvis har Gud én god sønn. Da vi andre gikk våre egne veier, forkastet vår fars beskjeder og kuttet kontakten med ham som elsket oss så høyt, der sto Jesus og så på. Og han gråt. Han var redd. Han gråt og fryktet for sin egen del fordi han visste hva som skulle skje med ham. Men først og fremst gråt han for oss! Fordi jeg var så langt på avveie, fordi jeg gjorde, og fortsetter å gjøre ting som er galt og som skader mitt forhold med min Far.

For at vi skulle slippe å gjøre opp for oss, å betale det offere som trengtes men som vi aldri kunne ha gitt, der var Jesus. Og hver gang vi svikter ser Jesus på oss med sorg.

Til tross for våre feiltakelser, til tross for at vår egoisme og vår mangel på gjengeldende kjærlighet til Ham som skapte oss, elsker oss og døde for oss. Så gir han oss en ny sjanse.

Større tolmodighet er det ingen foreldre her på jorden som har. Så, brødre og søstre, selv om vi svikter gang på gang, la oss ikke miste motet! La oss ikke gi etter – la oss påminne oss selv om å gjøre det som er godt og elske og ære Gud med våre liv.

Selv om det er vanskelig…

Har du hørt om Peter? Peter var en av apostlene til Jesus og en av de som ble satt høyest. Han fikk bli med Jesus de årene han var aktiv og fikk lære fra ham personlig. Vi kristne har en nærhet med Gud som er uvurderlig, der og da var det fellesskapet enda mer konkret. Apostlene og Peter vandret sammen med Jesus, de kunne høre ham, se ham og føle ham, fortsatt klarte de å svikte.

Det er to episoder fra Peters liv som jeg husker best. Den første er den gangen de var ute på vannet og en storm brøt opp. På et tidspunkt så Peter Jesus komme gående til dem, på vannet! Peter hørte sin Herres røst si til ham at han ikke måtte være redd. Da fikk Peter en idé, “Jesus, la meg komme til deg” sa ham idet han kløv ut av båten og gikk bort mot Jesus. Mine tanker er at i det øyeblikket Peter følte vannet under føttene og at det faktisk holdt ham oppe burde jo all tvil om Jesu makt og guddommelighet bli borte. Med en så solid opplevelse burde jo all tvil fordufte? Men til og med da, med føttene godt plantet i vannet og Jesus likeså rett foran ham, kommer redselen. Hva om bølgene sluker meg? Hva om jeg synker og drukner? Med oppmerksomheten festet på frykten og tvilen i stedet for på frelseren mister han evnen til å stå oppreist.. Ingen kan flyte for egen maskin for lenge.

Vi har ikke engang sett Jesus med våre egne øyne, er det rart vi har lett for å synke?

Den andre hendelsen som jeg forbinder med Peter er da Jesus blir anklaget foran Fariseerne. Peter var en av dem som var tilstede, han visste hva som var rett og galt av det de anklaget ham for, han husket alle stundene sammen med Jesus, minner fra alle årene Jesus hadde undervist ham og bare et par timer tidligere hadde Peter lovet Jesus å være trofast til og med i døden. Der, i det menneskefylte rommet der hans mesters skjebne sto på spill brøt Peter sitt løfte. Av redsel for hva som kunne skje med ham selv, nektet han hele tre ganger for å ha noe som helst å gjøre med Jesus.

Jeg husker denne siste fortellingen fra søndagsskolen da jeg var liten, det ble lagt mye vekt på at det var hele tre ganger, og jeg husker at jeg syntes at det var dårlig gjort av Peter. Denne episoden har blitt filmatisert i The Passion, og rett etter den tredje gangen ser man blikket til Jesus bli rettet mot Peter.. Og selv om Jesus visste at  det skulle skje viser han en dyp skuffelse over det Peter gjorde. Nå er the passion bare en film og ikke nødvendigvis helt slik det skjedde, men den viser på en bra måte situasjonen.

Jeg beundrer Peter på flere måter. Han driter seg ut gang på gang, noe som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Hvor mange ganger har ikke jeg og du fornektet Jesus? Enten gjennom konkrete ord eller gjennom gjerninger som vi strengt tatt ikke burde ha gjort. Når det ikkje er så farlig hva man sier eller gjør…

Peters feiltakelser blir få, hans tvil liten i sammenligning med mitt liv.

Men Peter stopper ikke der, han gir ikke opp! “Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den” (Mt 16:18) Jesus hadde en enorm tiltro til Peter, til tross av at han hadde sviktet ham. Peter ble grunnlaget til vår kirke, en av de viktigste personene i kristendommens historie.

Jeg skulle ønske at jeg kunne ha den frimodigheten til Peter, at selv om jeg gjør feil kan jeg med en gang komme til Jesus, tale om Jesus og være i nærheten med ham som har reddet mitt liv!

La oss huske dette, det er ingen grenser for Jesus, han kan bruke hvem som helst!

Noah drakk
Abraham var for gammel
Isak var en dagdrømmer
Jakob var en løgner
Leah var stygg
Joseph ble mishandlet
Moses stammet
Gideon var redd
Samson hadde langt hår og hadde mange forhold
Rahab var prostituert
Jeremia og Timoteus var for unge
David hadde et forhold og var morder
Elija var suicidal
Isaiah prekte naken
Jonah løpte bort fra Gud
Naomi var enke
Job gikk konkurs
Døperen Johannes spiste insekter
Peter fornektet Jesus
Disiplene sovnet under bønn
Martha bekymret seg over alle ting
Den samaritanske kvinnen hadde skilt seg flere ganger
Sakkeus var liten
Paulus var for religiøs
Timiteus hadde magesår
og..
Lasarus var død!

Har oppdatert flickrsiå mi, et par nye bilde som vises i salem seinare i dag, lørdag 21. November.

Tema for bildene var Jesus i byen og bildene e tatt i stavanger.

Ta en kikk viss du har lyst! =)

klikk her, eller så kan du klikka på “simply flickr” te høyre!

“Over middels musikkinteressert” var det en gang en som kalte meg, jeg tror egentlig at han ikke var så langt fra sannheten. Ny musikk tas alltid imot med åpne armer! Jeg fikk et tips om en rapper ved navn Lecrae, det var skikkelig bra!

Tekstene er ufattelig bra og tar opp skikkelig bra ting! Denne låta her stoppet jeg opp med, det er som jeg nevnte nedenfor et sårt tema når det kommer til synd, og hvordan ting blir mellom meg og Gud når jeg vet at jeg synder. Det er nettopp det denne låta tar opp, hør etter på teksten!

Noen gang tenkt at du ikke var bra nok for Gud? Har tanken slått deg at, nei, jeg kan ikke være god nok til at Gud kan bruke meg til noe..?

Den tanken ber jeg deg om å droppe med en gang, og så uendelig mye større er det at Gud ber deg om akkuratt det samme!

Kom over denne lille teksten en gang i fjor, og kom nylig over den igjen på en blogg jeg tilfeldigvis var innom.

Noen gang tenkt at du ikke var bra nok for Gud? Hva med disse menneskene?

Noah drakk
Abraham var for gammel
Isak var en dagdrømmer
Jakob var en løgner
Leah var stygg
Joseph ble mishandlet
Moses stammet
Gideon var redd
Samson hadde langt hår og hadde mange forhold
Rahab var prostituert
Jeremia og Timoteus var for unge
David hadde et forhold og var morder
Elija var suicidal
Isaiah prekte naken
Jonah løpte bort fra Gud
Naomi var enke
Job gikk konkurs
Døperen Johannes spiste insekter
Peter fornektet Jesus
Disiplene sovnet under bønn
Martha bekymret seg over alle ting
Den samaritanske kvinnen hadde skilt seg flere ganger
Sakkeus var liten
Paulus var for religiøs
Timiteus hadde magesår
og..
Lasarus var død!

Dersom Gud kunne bruke alle disse menneskene, hvordan kan du si at han ikke kan bruke deg?
Gi Gud en sjangse, tørr å ta han på ordet, la han lede deg!

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef. 2:10

Våg å stole på ham, hvil i ham og la dine bekymringer få støtte hos ham!
Halleluja, min Gud e stor, me har en frelser i Jesus, som ikkje bare har dødd for oss, han elske oss på tross av måten me leve på!
Halleluja!

Leste denne på iTro.no og tenkte at eg måtte videreformidla an. Rett og slett fordi eg tror de e rimeligt aktuelt

http://itro.no/page.php?mtid=10&elid=1849

Av og te så skremme eg meg sjøl… har du opplevd de? Du komme i en situasjon kor reaksjonen din får deg te å tenka: ka fillen jor eg der? Av og te så e eg gla at folk ikkje kjenne meg ut og inn, e en herligt betryggane tanke som eg tror de aller fleste kjenne seg igjen i. En ting e koss folk ser på deg fra utsiå, en aen ting e koss du faktisk e på innsiå.

Et lite spøsmål, viss mine venna hadde kjent meg sånn som eg jer, hadde eg då hatt någen? Viss dine venna visste alt om deg, hadde de hatt de samma syne på deg som di har?

Tenke litt på de her for tiå, gjerninga snakke høgare enn ord, men ka me de usette gjerningane? Tankar, gjerningar, ord og ønske e ting som en veldig lett stue onna og late som ikkje eksistere, jo mindre enn studere og går i dybden på et kunstverk, jo vanskeligare e de å oppdaga de negative sidene.

Så tenke en kanskje at “jaja, eg e bare menneskelige, alle jørr feil..” når den tanken dukke opp hos meg e an som regel tett fulgt av en heilt anderledes: “e en uting okay bare fordi andre jørr de?” Den siste tanken hjelpe ikkje akkuratt på samvittigheten, men eg tror an hjelpe på realitetsforståelsen.

Heb 10:26

For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder

Blir ufatteligt liden i møte me de verse der. For eg vett at eg gjør ting som eg ikkje burde, før eg gjør de vett eg at de e galt. Ennå mindre me tanken om at eg ikkje e aleina me å kjenna heile meg.. De e då eg har lyst te å bare såva egentle, sleppa å tenka på de, at Gud ikkje klare se gjennom dynå e ufatteligt naivt, men men.. ignorance is bliss sa de en gang i en bra film, vel, glemsel e enda bedre. Men klare en egentle å glemma någe sånt? Eg blir minna på de kvar einaste gang eg gjør någe galt, og de e ikkje sjeldent.

Eg fekk hørra for ei stonn si ei venninna som sa at hu va så misunnte på meg, fordi “eg fiksa å ver kristen..” Någe i den duren.. de vise vel poenge mitt rimeligt bra, du kan kjenna en person knallgodt, men du får aldri veda alt. Eg fikse definitivt ikkje å ver kristen, i mine aue sitte eg i samme situajon som Paulus når han seie någe sånt som at han må ver den styste synderen av alle. Eg vett at eg ikkje fikse de, Gud vett at eg ikkje fikse de.. e dar egentle någen som gjør de? Eg misunne di smo faktisk klare de, kem nå de e.

Blogginnlegg pleie ver inspirerane, de pleie komma me et eller aent budskap, ofte en litt tankevekkane ting som gjør en urolig, men i siste slutt blir du berga ut av uroligheten me en fantastisk konklusjon som gjør alt mye lettare.
Denne gången e de ikkje sånn. Denne gången legge eg ud någe som ligge på hjernen en del, og de e fillen skremmane. Viss Jesus hadde gått på siå av deg heile veien, hadde du då handla som du gjør? Antageligvis ikkje, eg blir tunga av en ufatteligt dårlige samvittighet når eg tenke på at egentle så gjør han de. Han har heile roen på ka eg gjør, de går ikkje an å gjemma seg onna dynå!

Eg bøye håve, klamre meg hardt te nådne som eg e så ufatteligt avhengige av og ber om styrke te å bli bedre… eg må leva me den eg e, Gud kjenne meg liga godt som meg, men ville me ha sloppe Gud eller venna inn og vist de hemmelighedane om deg? Måle vårt burde å leva på en måte som gjør at me faktisk ikkje har någe å skjula…

Men de går ikkje…

Håpløst…?

Nåde, Jesus..! Nåde!

Sist helg var noen i russen på tur til Grimstad! Russen på drottningborg arrangerte Krussetreff for NLM-skolene, og  vi på tryggheim kunne selvfølgelig ikke være noe dårligere enn resten, så vi girte oss i en gjeng biler og kjørte av sted rett etter skolen var ferdig! Jeg, og mange andre var egentlig ikke sånn veldig spent på hva vi kom til å oppleve og forventningene var da naturligvis ikke skyhøye. Det som hendte var derimot noe av det mest fantastiske jeg har opplevd!

Fra jæren til Grimstad tar det rundt fire timer med bil, medregnet pauser, kjøp av statoil kopp på bjerkreim, talløse stopp for påfyll av kaffe og besøk og middag hos Rakel tok det rundt fem timer, og dersom biler hadde blitt sprekere med mosjon tror jeg jammen Eriks lille tralle kunne ha målt seg med verdensklassen!

Da vi kom fram var det møte etter hvert, det viste seg å være et rent lovsangsmøte, noe som passet underskrevne veldig fint akkuratt da, det å lovsynge Gud er stort, og å få rette tankene mot ham i bønn og lovsang er en herlig følelse! Det slutta ikke bare der derimot…

Etter en av sangene stoppet en av forsangerene opp og sa noe som gjorde hele kvelden veldig spesiell, enda mer enn den allerede var! Hun spurte oss i salen om det var noen av oss som hadde smerter i venstre fot, og bad vedkommende om å gå til forbønn. En naturlig reaksjon var jo å se om noen faktisk gikk bort til forbønn. Etter en liten stund kom det en litt tvilende bort, satte seg ned og ble bedd for av to jenter fra drottningborg. Etter en stund reiste han seg og det siste jeg så var at han reiste seg, gikk litt rundt på siden av scenen og ga forbederne en klem og to.. Salen ble fyst av hyllest mot Herren da bekreftelsen kom om helbredelse!

Det at Gud er der hele tiden, at han ser oss er noe jeg visste fra før, bønn er veldig sentralt hos meg og andre kristne.. Men det var en av de første gangene at jeg virkelig har kjent på et så sterkt nærver! Historien slutter derimot ikke her..

På neste møte som vi var på, skjedde det samme. Møtene hadde til da dreiet seg mye om hvordan vi skal kunne være istand til å leve for Gud, hvordan man skal lytte til ham, og få styrke i ham til å utføre hans vilje. Det er ofte vanskelig å tørre å hoppe i de gjerningene som Gud har lagt forran oss, men vi fikk oppleve hvor fantastisk sterk Gud er! Hva tenker du når du leser om mennesker som har blitt helbredet på uforklarlig vis? Dersom du er kristen vil du kanskje tenke at “Ah..! Gud er god!”, kanskje du er litt mer skeptisk og tenker at “det er sikkert bare vandrehistorier..”, eller du benekter det helt.. Slike ting er vanskeligere å  se vekk ifra dersom du selv var der da det skjedde… men så lenge en ikke kjenner personen som ble helbredet så er det mindre troverdig med en gang, er det ikke?

Gud stoppa ikke der derimot. På det andre møtet stoppa hun opp igjen, men denne gangen lød spørsmålet om noen hadde smerter i ryggen? Ei i russen var involvert i en bilulykke for tre-fire år siden og har hatt problemer med ryggen siden da, og etter sånn jeg forstår så er det ikke noe mer legene kunne gjøre.. Nå gjengir jeg bare det hun sa til meg, og det er at når hun ble bedd for kjente hun en varm følelse gå gjennom hele ryggen, etter det har hun ikke kjent noe som helst!

Gud er virkelig stor, Gud er virkelig allmektig! Jeg er helt sikkert ikke alene når jeg tenker at hvordan kan Gud bruke meg på noen som helst måte, jeg tørr ikke gjøre alle slags ting.. Gud viste hvor lite vi har å bekymre oss for, HAN utruster oss på beste måte, ting skjer i hans tempo, men dersom vi TROR, dersom vi STOLER på ham og dersom vi LAR ham bruke oss.. finnes det ingen begrensninger, i ham mangler vi ingenting!

På slutten av det første møtet hadde drottningborgfolka satt opp et bord langs veggen med te-lys. De sa, de som virkelig vil prøve å leve med, for og i Jesus kunne gå bort å tenne et lys, som kunne bli som en påminning om hvordan en vil leve. Straks etter at hun var ferdig å snakke og musikken starta igjen, reiste omtrent alle seg etterhvert. Vi var langt over hundre stykker i salen, hundre ungdommer som stiller seg selv til disposisjon for Herren, sammen og gjennom ham, hvor mye kan vi ikke utrette?

Min oppfordring, som jeg også må minne meg på utallige ganger er å prøve å la Gud bli en enda større del av livet! Det vil si å stole på ham, ta ham med i alt en gjør, og la ham lede føttene, hendene… hele oss.

Når du tenker at du ikke får til noe, spesielt når det handler om kristendom, hopp i det, stol på at Gud hjelper deg på veien! Lytt til ham, vær stille for ham, be, la Den Hellige Ånd virke i deg!

Gud velsigne dere!

Min kjære broder sendte meg en link her i kveld som eg bare måtte videreformidla, tror me lar videoen og Nick Vujicic snakka for seg sjøl..

For en liten inspirasjon i tøffe tide…

Viss du vil hørra ennå mer, så e han ingen dum person og den fulle lengden av en talk som e bare heilt sinnsykt inspirerane, oppløftane og ikkje minst så e de et veldigt budskap om Guds kjærlighet! =)

Jeg går nå siste året på videregående, det merkes både på kroppen og på sinnet, for å være ærlig gleder jeg meg til å bli ferdig med alt, å kunne legge det bak meg; men hvor skal jeg gå, hvor leder veien hen..?

Det er så rart, jeg er snart ferdig med 13 år på skole, jeg er russ, myndig… voksen? Det føles ikke sånn. Likevel står jeg forran et veikryss, hvilken retning jeg velger å gå i kommer til å avgjøre hvordan mitt liv ser ut om fem, ti, tretti år! En linje av DC-Talk comes to mind: “What if I stumble, what if I fall?” Hva som kan skje dersom jeg driter meg ut og velger feil vei vil jeg egentlig ikke tenke på… men hvordan være sikker på at jeg går rett vei?

Mine erfaringer med rådgivere er at de ikke alltid lever opp til navnet, i stedet for råd sitter en kanskje igjen med svar som, “ja, det er greit,” “okay..” eller dersom du er heldig: “kravet for deeet studiet er…” As if I didn’t know?  Dersom jeg noen gang blir rådgiver så tror jeg at jeg slutter, ellers hadde jeg  rivet av meg skjorta og flashet med “SR” skrevet på mer eller mindre formfast, heldekkende tights-sak i freeeshe farger; Superrådgiver, that would be me!

Humans are truly erred, det inkluderer også rådgivere! Alle utenom SR. Dessverre er han ikke å finne bak et skrivebord, han har dessverre ikke navneskilt, og den største skuffelsen: den stramme heldekkende drakta, med de freshe fargene og SR på brystet finnes ikke heller… der slutter derimot det negative med det. Du finner ingen tomme svar på ting du allerede visste, han går aldri i møter og matpauser, den låste døren eksisterer ikke, du har han tilgjengelig uansett hvor du går uavhengig av timelisten! Slitsomt å ha en person hengende rundt deg hele veien? For å være ærlig hadde jeg blitt litt lei av å ha rådgiveren på Tryggheim hengende rundt meg hele tiden, no offense… 

Men hva med vennene dine? Foreldrene dine, broren din… hadde du blitt lei deg viss de hadde hatt lyst til å tilbringe tid sammen med deg? Til å hjelpe deg, trøste deg eller bare ha kontakt? Du vet, SR eksisterer, han er vennen din, han er faren din, han erbroren din.. Han er din Gud og Herren din, han ELSKER deg!

Tomme ord tenker du kanskje? Vet du hva, du tar feil. Livssituasjoner har blitt endret og fornyet på grunn av GUD, venner av meg har ikke sett håp en dag, etter bønn og tillit til Gud har ting løst seg.. helbredelse og mirakler skjer! For min egen del har JESUS fått meg gjennom nesten et et år med depresjon… til slutt fjernet, jeg kan leve igjen! Halleluja! Hosianna Jesus!

STOL på ham, elsk ham lik han ELSKER deg! Bønn er ikke tomme ord, bibelen inneholder ingen tomme løfter! Gud ser deg, og elsker det han ser!